Våren er dugnadstid i sameier og borettslag, men ikke alle er like flinke til å møte opp. For noen boligselskaper kan det være fristende å bøtelegge de som uteblir, men er dette egentlig lov?
Dugnad handler ofte om å gjøre uteområdene trivelige for en ny utesesong eller få utført enkelt vedlikeholdsarbeid uten for store kostnader. Dessuten er det en god anledning for beboerne til å treffes og bli bedre kjent, men ikke alle beboere ønsker eller har anledning til å delta i dugnaden.
– Det kan oppleves som urettferdig at noen sitter hjemme mens andre arbeider for fellesskapets beste, særlig dersom beboeren uteblir uten god grunn. Det kan derfor være fristende for styret å sette i verk tiltak for å øke dugnadslysten, sier Line C.B Bjerkek, advokat i NBBL.
Bøtelegging ulovlig
Dugnadsfravær har ledet flere borettslag og sameier til å ilegge beboere som ikke deltar en dugnadsbot. Dette er ikke lov, ifølge Bjerkek.
– Det er ingen plikt å delta på dugnad, ergo er det ulovlig å straffe hjemmesitterne. Vedlikehold av fellesarealene er fellesskapets ansvar, og ingen eier kan pålegges en arbeidsplikt selv om det kan være en fin måte for boligselskapet å spare penger på. Et standard gebyr vil heller ikke være i tråd med reglene som gjelder for fordeling av felleskostnader, sier Bjerkek.
Kompensasjon for dugnadsarbeid er lov
Alternativet til dugnad er at styret leier inn profesjonelle til å utføre oppgavene. Styret kan også bestemme at de som deltar på dugnaden kan få en rimelig godtgjørelse for arbeidet. De som ikke deltar må betale kostnadene som tilkommer når arbeidet må bestilles av profesjonelle.
– For eksempel der maling av egen garasje kan gjøres på dugnad, må den som ikke maler selv finne seg i å betale malekostnadene. I praksis løses dette ved at de eierne som har deltatt på dugnaden får redusert felleskostnad den aktuelle måned, mens de som uteblir må ta kostnaden tilsvarende sin del av arbeidet som ikke ble utført. Beløpene skal tilsvare en normal godtgjørelse for denne typen arbeid.
Bjerkek minner om at styret må gjøre en risikovurdering av dugnadsoppgavene slik at beboerne ikke utsettes for unødvendig risiko for skader, for eksempel ved arbeid i høyden uten tilstrekkelig sikring. Farlige oppgaver bør overlates til profesjonelle.
Slik får du beboerne med:
-
Legg opp til hygge med litt enkel servering, som pølser, kake og kaffe eller lignende. Kakebaking eller kaffekoking kan også være en måte å bidra på for de som ikke har mulighet til å utføre tyngre fysisk arbeid.
-
Heng opp gjøremålsliste i forkant der beboerne selv kan tegne seg til ulike oppgaver som må gjøres. Mange har også egne facebookgrupper der dugnadsaktiviteter kan avtales. Det er styret som har ansvar for vedlikehold av fellesarealene, og det er de som bestemmer at vedlikehold skal gjennomføres og på hvilken måte det skal skje.
Kan vi fyre opp hageavfallet?
Bråtebrenning kan føles som en enkel måte å kvitte seg med hageavfall og annet brennbart avfall på, men før du tenner fyrstikken må du undersøke reglene for bråtebrenning der du bor og at det du ønsker å fyre opp er lovlig å brenne ute. Hovedregelen er nemlig at det ikke er lov med bråtebrenning i tettbygde strøk. Det er mange kommuner som har totalforbud mot all bråtebrenning, også hvis du gjør det i egen hage. Vi anbefaler derfor å unngå bråtebrenning.